norsk side 104

Oppgave 6-8 siden 104

6. a) Norge – 1905–25. Nyrealisme. Kort tid etter århundreskiftet skjer det en vending tilbake til realismen, men denne «nye» realismen tar opp i seg elementer fra 1890-årenes diktning. Et generasjonsskifte finner sted. Mellom 1905 og 1910 dør Skram, Ibsen, Kielland, Lie og Bjørnson. Garborg er fortsatt aktiv, men slutter å skrive skjønnlitteratur. Hamsun og Kinck har også nå en dominerende stilling, men begge går i mer realistisk retning.

b) På en måte er nyrealismen og realismen samsvarende der. Siden begge periodene er realistiske, prøvde begge å beskrive verden troverdig, slik den var, men de fokuserte på forskjellige ting. Der realistene kritiserte og rakket ned på ting som de var og skrek etter en forandring i samfunnet, kjempet nyrealistene for å beholde de gamle verdiene, kulturen og normene. En av de mest tradisjonelle forfatterne i så måte var Sigrid Undset. Hun skrev historiske romaner hvor familieforhold, tradisjoner, kulturen og religionen spilte viktige roller. Dette ser vi blant annet i ”Kristin Lavransdatter”. Kristin møter mange etiske problemstillinger i løpet av livet, men kommer seg gjennom dem uten å glemme normene og levereglene.
I nyrealismen står motsetninger sterkt mot hverandre. By står mot land, bonde mot arbeider og arbeider mot kapitalstaten. Arbeiderklassens kamp er viktig. Mange synes verden er blitt for komplisert og ønsker å vende tilbake til det enkle bondelivet før pengesamfunn

c) Den blir kalt den etiske realismen fordi så mange av forfatterne er opptatt av etikk, moral og verdier. Dette er en av tingene som er nye for denne perioden. Der realismen var mest opptatt av å kritisere institusjoner i samfunnet, går nyrealismen mer inn på verdier, holdninger og individets forhold til omgivelsene sine. De fire store i realismen hadde angrepet hykleri og livsløgn i borgerskapet. Datidens skolesystem ble kritisert og også kvinnens stilling i samfunnet. I nyrealismen er ikke dette så viktig lenger. I stedet for å gå ut mot en bestemt sosial gruppe synes det viktigere å få frem hvordan det står til hos det brede lag av folket. Man beskriver hverdagen til vanlige enkeltpersoner og de problemer og utfordringer de møter underveis i livet. Det er få helteskikkelser eller erketyper, og heller ikke de mest dramatiske problemene, men det blir skrevet slik at folk kan kjenne seg igjen i litteraturen.

7. Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer, Norge) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen».

På grunn av sine hatske angrep på Adolf Hitler og nazismen, og sitt engasjement for jødenes skjebne, måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Nordover gjennom Gudbrandsdalen og et bombet Åndalsnes, kom hun seg videre inn til Sverige med hjelp fra motstandsbevegelsen i Mo i Rana. Fra Sverige reiste hun til USA, hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag.

Sigrid Undset skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Hennes mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920–1922).

8. - Mest romaner
- Han skrev på nynorsk og noe på namdaldialekt
- Han er kjent for sin lyrikk kunst og sine aforistiske sammelikninger
- Gjennombruddet hans var med romanserien “Juvikfolket”
- Hans siste verk er regnet som hans beste, nemlig “mennesket og maktene”