Telemarkstreffet

http://www.youtube.com/watch?v=S5ho02-_oNw&feature=player_embedded

Problemstilling 2.VK

Hva skjedde under invasjonen av Polen?

Tøm teksten

1. Det som er typisk for tekster etter 1990 er at alt er tillat. Litteraturen variere fra det smått selvopptatte og navlebeskuende til stort anlagte tidsbilder og samfunnskritikk.

2. Fordi stortinget opphevet tilnærmingsparagrafen, og dette var det formelle og endelige punktum for samnorskpolitiken

3. Bokmål er best. Nynorsk suger. I bokmål er det kun hovedformer, mens i nynorsk er det både hovedformer og sideformer.

4. Språkrådet vil ha en strammere nynorsk skriftnorm fordi de mener at de mange valgfrie formene gjør språket vanskelig og lite innbydende å lære.

5. – Nye ord
-
- Sånne greier
- Kebab språket
- Nye bøyningsformer i nynorsk

6. På data, i pressen

7. David/Muhammed, Jonas og Thea

8. Forkortelser

9. Computer, chips, keyboard, harddisk, internett, display, software, printer, modem

Modernisme

Perioden startet i begynnelsen av 1900-tallet og varte til 1950. Felles for retningene er at kunstnerne bryter radikalt med tidligere tiders normer og former for kunst – spesielt med realismens virkelighetsforståelse. Modernismen blir et opprør mot gamle tradisjoner, både i litteraturen og i kunsten.

Det er flere ulike stilarter i kunsten i modernismen. De forskjellige er:

Ekspresjonisme (Munch. Mange som ikke liker det. Følelsene blir uttrykt)

Kubisme (Bryter med regler for hvordan man skal komponere bilder. For å undersøke 3dimensjonale former på 2dimensjonale former)

Surrealisme (Salvador Dali. Det ubevisste, slik det blir betraktet av psykoanalysen(Freud) bruker fremmedgjøring, føler seg fremmed for verden. Bruker inspirasjon fra både rus og drøm. Drømmeverden er surrealistisk, alt flyter over i hverandre)

Dadaisme (Referanse kunst, idee foran utførelse. Duchamp – hadde et pissoar på en utstilling. Oppstod i 1915 i New York og Zurich. “Dada” kommer fra barnespråk)

Futurisme (Marionetti. Vold og ondskap skal gjenspeiles i kunsten. Han blir en aktiv tilhenger av Mussolini etter hvert)

Modernismen skal være et opprør mot formene, mens disse(Kubisme og ned) er mer et opprør mot selve institusjonen kunst.

Den nye verden oppleves som kaotisk og forståelig. Det råder etter hvert en fremtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand. Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden. For å gjøre det ,åtte kunstneren ta i bruk et nytt formspråk.

Den modernistiske romanen beskriver indere tilstander i større grad enn ytre handlinger og temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende

Stream of consciousness – fortellemåte der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurenes bevissthet. James Joyce – Ulysses, Virkinia Woolf – De drof til fyret, Orlando

I den modernistiske lyrikken brytes det med alle slags etablerte normer for diktet, det blir fri rytme uten rim, nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet, språkbruken er frigjort fra alle regler og det brukes sterke og overraskende bilder

Modernismen i Norge:

Modernistiske trekk i Sult av Hamsun og Obstfelders dikt

Gjennombruddet kom etter 2. VK først og fremst innenfor lyrikken

I romanen til Vesaas, Borgen og Sandemose finner vi modernistiske trekk. Senere også hos Dag Solstad

Rolf Jacobsen og Claes Gill skriver modernistiske dikt i 30-årene

Etter krigen og særlig på 60-tallet får vi mange modernistiske lyrikere: Paal brekke, Gunnvor Hofimo, Georg Johannesen og Jan Erik Vold

En annen retning innenfor modernismen er ekspresjonismen. Ekspresjonisme handler om å formidle sterke indre, ofte angstfulle opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kunstnerens sinn(Muchs bilder)

norsk side 104

Oppgave 6-8 siden 104

6. a) Norge – 1905–25. Nyrealisme. Kort tid etter århundreskiftet skjer det en vending tilbake til realismen, men denne «nye» realismen tar opp i seg elementer fra 1890-årenes diktning. Et generasjonsskifte finner sted. Mellom 1905 og 1910 dør Skram, Ibsen, Kielland, Lie og Bjørnson. Garborg er fortsatt aktiv, men slutter å skrive skjønnlitteratur. Hamsun og Kinck har også nå en dominerende stilling, men begge går i mer realistisk retning.

b) På en måte er nyrealismen og realismen samsvarende der. Siden begge periodene er realistiske, prøvde begge å beskrive verden troverdig, slik den var, men de fokuserte på forskjellige ting. Der realistene kritiserte og rakket ned på ting som de var og skrek etter en forandring i samfunnet, kjempet nyrealistene for å beholde de gamle verdiene, kulturen og normene. En av de mest tradisjonelle forfatterne i så måte var Sigrid Undset. Hun skrev historiske romaner hvor familieforhold, tradisjoner, kulturen og religionen spilte viktige roller. Dette ser vi blant annet i ”Kristin Lavransdatter”. Kristin møter mange etiske problemstillinger i løpet av livet, men kommer seg gjennom dem uten å glemme normene og levereglene.
I nyrealismen står motsetninger sterkt mot hverandre. By står mot land, bonde mot arbeider og arbeider mot kapitalstaten. Arbeiderklassens kamp er viktig. Mange synes verden er blitt for komplisert og ønsker å vende tilbake til det enkle bondelivet før pengesamfunn

c) Den blir kalt den etiske realismen fordi så mange av forfatterne er opptatt av etikk, moral og verdier. Dette er en av tingene som er nye for denne perioden. Der realismen var mest opptatt av å kritisere institusjoner i samfunnet, går nyrealismen mer inn på verdier, holdninger og individets forhold til omgivelsene sine. De fire store i realismen hadde angrepet hykleri og livsløgn i borgerskapet. Datidens skolesystem ble kritisert og også kvinnens stilling i samfunnet. I nyrealismen er ikke dette så viktig lenger. I stedet for å gå ut mot en bestemt sosial gruppe synes det viktigere å få frem hvordan det står til hos det brede lag av folket. Man beskriver hverdagen til vanlige enkeltpersoner og de problemer og utfordringer de møter underveis i livet. Det er få helteskikkelser eller erketyper, og heller ikke de mest dramatiske problemene, men det blir skrevet slik at folk kan kjenne seg igjen i litteraturen.

7. Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer, Norge) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen».

På grunn av sine hatske angrep på Adolf Hitler og nazismen, og sitt engasjement for jødenes skjebne, måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Nordover gjennom Gudbrandsdalen og et bombet Åndalsnes, kom hun seg videre inn til Sverige med hjelp fra motstandsbevegelsen i Mo i Rana. Fra Sverige reiste hun til USA, hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag.

Sigrid Undset skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Hennes mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920–1922).

8. - Mest romaner
- Han skrev på nynorsk og noe på namdaldialekt
- Han er kjent for sin lyrikk kunst og sine aforistiske sammelikninger
- Gjennombruddet hans var med romanserien “Juvikfolket”
- Hans siste verk er regnet som hans beste, nemlig “mennesket og maktene”

Norsk 03.01.2011

Tradisjonalisme

Tradisjonalisme er fortsettelsen fra tradisjonene på 1800-tallet, med episk realisme, sentrallyrikk i bundet form og realistisk teater. I Norge dominerte tradisjonalisme i alle sjangere først på 1900-tallet.

Modernisme

Med eksperimentering både i form og innhold i alle sjangere. I Europa fikk modernisme større betydning. Ordet brukes både som stilbetegnelse og som samlebegrep for et knippe ideer og holdninger. Modernismen er særlig knyttet til perioden fra midten av 1800-tallet til rundt 1940, med et høydepunkt rundt den første verdenskrigen. Til Norge kom modernistiske tendenser allerede med Obstfelder og Hamsun på 1800-tallet, men fikk lite fotfeste før 1930-årene. Modernismen bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunnet. Depresjoner og grufulle kriger gjør det vanskelig å tro på framskrittet. Mange føler seg fremmede og rotløse i verden. Brudd med tradisjoner preger både ideer og formspråk i modernismen.

Nyrealisme

I den perioden som blir kalt realismen (1870-1890), skrev forfatterne realistiske skildringer av mennesker og miljø, og samfunnsproblemer ble debattert. De samme tendensene finner vi igjen i den episke diktningen fra 1900 til 1940 – i nyrealismen. Skrivemåten er den samme. Tekstene har en skjult forteller og et logisk forståelig hendelsesforløp. Nyrealistene velger gjerne både dialekt og sjargong i fortellingene, og viderefører på den samme måte treff fra naturalismen. Men noe har også endret seg og skillende nye realistene fra de gamle. Mens handlingen i realismen gjerne legges til et bergelig hjem, der prester, leger og handelsmenn figurerer, gjør arbeiderklassen sott inntog i nyrealismen.

Historie

Spørsmål 1. I løpet av 1. verdenskrig ble USA presentert som en stormakt og etter krigen stod de, sammen med Storbritannia og Frankrike og Russland(selv om de gjorde seg selv nøytrale underveis i krigen) igjen som vinnere. USA ble den største seierherren etter krigen og Europas tid som suveren maktinnehaver var over. Kina og Japan kom også bra ut av krigen.

Spørsmål 2. Etter krigen var over, var USA interessert i å skape fred, mens Frankrike og Storbritannia heller ville knuse Tyskland og da Wilson kom med sine 14 punkter ble disse bare oversett under fredsforhandlingene i Versailles. Frankrike og Storbritannia ville hevne seg på Tyskland for tap de hadde hatt under krigen.

Følgene dette fikk, var at Tyskland fikk en grunn til å starte 2. verdenskrig. Utfallet av fredsforhandlingene skapte bitterhet og misnøye i Tyskland.

Spørsmål 3. Serbernes må på Balkan før krigen var at de ville skape et Store-Serbia. For etter Balkankrigen i 1912-13 så ble det osmanske rikets grenser mindre, der Tyrkerne ble presset nesten helt ut av Europa. Det ble da store uenigheter om hvor landegrensene skulle gå og Serbias ønske om å danne Store-Serbia, dette gjorde Østerrike-Ungarn nervøse, for de var redde for at Russland skulle støtte et Store-Serbia. Etter krigen klarte Serbia å danne kongedømmet Jugoslavia. Dette var Serbias største drøm.

Spørsmål 4. Folkeforbundet er også kjent som Nasjonens Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 25. januar 1919 av del 1 av Versailles-traktaten. Den ble grunnlagt med den hensikt å fremme nedrustning, ordne opp i uenigheter mellom ulike land og forbedre arbeids- og levevilkår blant verdens befolkning. Opprettelsen var særlig motivert av blodbadet under 1. verdenskrig. Selv om Forbundet mislyktes i å hindre 2. verdenskrig, klarte det i varierende grad å håndtere mindre konflikter i 1920-årene og i 1923 fikk det Italia til å gi opp okkupasjonen av den greske øya Korfu.

Folkeforbundet holdt sitt første møte 10. januar, 1920, og ratifiserte samtidig Versailles-traktaten, og dermed offesielt 1. verdenskrig. Den første generalforsamlingen ble holdt i Genève 15. november 1920. Forbundet oppløst seg selv formelt 18. april 1946, og overførte sine målsetninger i De forente nasjoner (FN)

Spørsmål 5. Tyskland brøt sammen pga. at ressursene deres av folk og materiell var mindre enn motpartens. Tyskland skrev under fredsavtalen fordi det da var umulig å gjenoppta krigen, selv om de følte seg overkjørt. Tyskland reagerte ekstremt på at de måtte ta på seg skylden for krigsutbruddet. De ble utpekt som syndebukk og de ble dermed ydmyket.

Vilkår i Versaillestraktaten:
- Tyskland måtte ta på seg skylden for å ha begynt krigen.
- Tyskland mistet 13 prosent av landområdet sitt. Her lå 48 prosent av jernproduksjonen og 16 prosent av kullproduksjonen.
- Seks millioner tyskere ble borgere i andre land.
- Tyskland mistet koloniene sine.
- Tyskland skulle betale erstatninger for 66 000 millioner pund.
- Tysk Rhinland skulle være okkupert av seierherrens tropper i 15 år. Tyskland hadde ikke lov til å ha soldater i området.
- Tyskland skulle bare ha en hær på 100 000 mann.
- Tyskland skulle gi Alsace-Lorraine til Frankrike