Tøm teksten side 80

1. I første halvdel av 1800-tallet slo ideen om et eget norsk skriftspråk igjennom. 1830-årene var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnalget for et norsk skriftspråk, og derfor kaller vi denne perioden språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid.
I 1840-årene ble det samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge
2. Etter 1814 hadde nordmenn behov for å markerefriheten sin på mange områder, også språklig.
3. Fordi nasjonsbyggende arbeid er alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land, og da vil det å skaffe Norge et eget skriftspråk med på å skape en sterk nasjonal bevissthet. I tillegg ble det samlet inn språkminner, som opplysninger om det norrøne språket, stedsnavn og dialekter.
4. Unionen med Danmark ble ikke sett lyst på og var derfor viktig å finne ting som bandt Norge til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350, og det fant man blant annet i bygdedialektene. Denne filosofien bygde Ivar Aasen på, og han viste gjennom arbeidet sitt at de levende bygdemålene sto i direkte forbindelse med det norrøne språket.
5. Bak innsatsen til Aasen og Knudsen lå det nasjonale motiver (inspirert av unionsoppløsningen og ideen fra romantikken), demokratiske idealer (etter påvirkning fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen) og sosiale interesser (blant annet å gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv). Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstida.
6. Bakgrunnen for Assens innsamlingsferder var å skaffe seg den nødvendige informasjonen for å kunne lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm. Han hadde blant annet en ordning med faste innsamlere som gjorde opptegnelser for ham.
7. Det var viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi han ønsket et selvstendig norsk språk.
8. Boka ‘’Prøver af Landsmaalet i Norge’’ inneholder et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut.
9. Vi kaller Knudsens arbeid for fornorskningslinjen fordi han arbeidet hele livet for at det danske skriftspråket skulle fornorskes ved at norske ord og uttrykk ble tatt inn i det danske språket, og vet at ordene skulle få norsk skrivemåte.
10. Knudsen legger ''den dannede dagligtale'' til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi da ble det slutt på den unaturlige og bokstavrette skriftuttalen som soklen lenge hadde praktisert. Han arbeidet med talespråket på teateret og han var opptatt av talemålet i skolen.
11. Både Aasen og Knudsen kan kalles purister fordi de fokusertepå de hjemlige språktrekkene, og de lånte minst mulig fra andre språk.
12. Stockholm møtet i 1869 gikk ut på at man diskuterte ortografiske forhold. I løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.
13. Det som gjorde at Knudsen sine ideer etter hvert ble interesante var når Landsmaals politikken ble en trussel for den dannede overklassen. Landsmålet hadde en stor framgang i denne perioden, og ved å gå inn på Knudsens linje kunne en ''tage vinden ud af seilene for maalbevægelsen''.
14. Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offsielle skriftspråk.
15. De fem viktige fasene i utviklingen av et skriftspråk er valget av normgrunnlag som går ut på at man må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal bygges på. En annen fase er fastsettingen av språkregler hvor regler blir satt om hvordan skriftspråket skal se ut. Deretter er det en fase om godkjenning av de språklige reglene, også er det gjennomføring av vedtaket hvor de skal bli godt kjent, bli akseptert og bli brukt. Den siste fasen er utviklingen av skriftspråket som bruksspråk. Den siste fasen går ut på at skriftspråket blir mest mulig tilfredsstilt de kravene som til enhver tid blir stilt til det som bruksspråk.