Historie

Spørsmål 1. I løpet av 1. verdenskrig ble USA presentert som en stormakt og etter krigen stod de, sammen med Storbritannia og Frankrike og Russland(selv om de gjorde seg selv nøytrale underveis i krigen) igjen som vinnere. USA ble den største seierherren etter krigen og Europas tid som suveren maktinnehaver var over. Kina og Japan kom også bra ut av krigen.

Spørsmål 2. Etter krigen var over, var USA interessert i å skape fred, mens Frankrike og Storbritannia heller ville knuse Tyskland og da Wilson kom med sine 14 punkter ble disse bare oversett under fredsforhandlingene i Versailles. Frankrike og Storbritannia ville hevne seg på Tyskland for tap de hadde hatt under krigen.

Følgene dette fikk, var at Tyskland fikk en grunn til å starte 2. verdenskrig. Utfallet av fredsforhandlingene skapte bitterhet og misnøye i Tyskland.

Spørsmål 3. Serbernes må på Balkan før krigen var at de ville skape et Store-Serbia. For etter Balkankrigen i 1912-13 så ble det osmanske rikets grenser mindre, der Tyrkerne ble presset nesten helt ut av Europa. Det ble da store uenigheter om hvor landegrensene skulle gå og Serbias ønske om å danne Store-Serbia, dette gjorde Østerrike-Ungarn nervøse, for de var redde for at Russland skulle støtte et Store-Serbia. Etter krigen klarte Serbia å danne kongedømmet Jugoslavia. Dette var Serbias største drøm.

Spørsmål 4. Folkeforbundet er også kjent som Nasjonens Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 25. januar 1919 av del 1 av Versailles-traktaten. Den ble grunnlagt med den hensikt å fremme nedrustning, ordne opp i uenigheter mellom ulike land og forbedre arbeids- og levevilkår blant verdens befolkning. Opprettelsen var særlig motivert av blodbadet under 1. verdenskrig. Selv om Forbundet mislyktes i å hindre 2. verdenskrig, klarte det i varierende grad å håndtere mindre konflikter i 1920-årene og i 1923 fikk det Italia til å gi opp okkupasjonen av den greske øya Korfu.

Folkeforbundet holdt sitt første møte 10. januar, 1920, og ratifiserte samtidig Versailles-traktaten, og dermed offesielt 1. verdenskrig. Den første generalforsamlingen ble holdt i Genève 15. november 1920. Forbundet oppløst seg selv formelt 18. april 1946, og overførte sine målsetninger i De forente nasjoner (FN)

Spørsmål 5. Tyskland brøt sammen pga. at ressursene deres av folk og materiell var mindre enn motpartens. Tyskland skrev under fredsavtalen fordi det da var umulig å gjenoppta krigen, selv om de følte seg overkjørt. Tyskland reagerte ekstremt på at de måtte ta på seg skylden for krigsutbruddet. De ble utpekt som syndebukk og de ble dermed ydmyket.

Vilkår i Versaillestraktaten:
- Tyskland måtte ta på seg skylden for å ha begynt krigen.
- Tyskland mistet 13 prosent av landområdet sitt. Her lå 48 prosent av jernproduksjonen og 16 prosent av kullproduksjonen.
- Seks millioner tyskere ble borgere i andre land.
- Tyskland mistet koloniene sine.
- Tyskland skulle betale erstatninger for 66 000 millioner pund.
- Tysk Rhinland skulle være okkupert av seierherrens tropper i 15 år. Tyskland hadde ikke lov til å ha soldater i området.
- Tyskland skulle bare ha en hær på 100 000 mann.
- Tyskland skulle gi Alsace-Lorraine til Frankrike

Nyromantikken

Omkring 1890 foregikk det en nyorientering innen kunsten i Norge. Perioden bestod av forskjellige retninger og er fra ca. 1890 til 1905. Dikterne ser bort fra tanken om å sette “problem under debatt”. De ser heller mot perioder som høyromantikken, nasjonalromantikken og middelalderen. Det er fokus på naturen og naturopplevelsen i tekstene. Det er det samme fokuset i kunsten.

Sentrale personer i perioden er Theodor Kittelsen, Nikolai Astrup, Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder. Kunstnere er Theodor Kittelsen og Nikolai Astrup og forfattere er Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder, Hans E. Knick, Vilhelm Krag og Thomas Krag. Hamsun var personen med ideen bak perioden og de mest kjente verkene hans er Sult, Mysterier, Pan og Victoria. I diktet “Jeg ser” som Sigbjørn Obstfelder skrev er det bevis på en viss forvirring og oppgitthet som kan kobles sammen med moderne utvikling. Skrivemåten i perioden rettes mot ulike former for ubevisst sjeleliv og ekstreme sjelestyringer. Sansene for poesi, prosalyrikk, eventyrdiktning i vid forstand hører til periodens kjennetegn.

Sansen for poesi, prosalyrikk og eventyrdiktning er kjennetegn i nyromantikken. Hovedfokus rettes ofte mot ulike former for ubevisst sjeleliv og ekstreme sjelsytringer. Det sentrale tema er forholdet mellom natur og sivilisasjon og forholdet mellom den ene og de mange.
Flere ville «tilbake til naturen. Alle diktere har et forhold til naturen og det “ubevisste”. Den ene kan være en ensom og virke som en rar person, eller det kunne være et genialt enkeltmenneske som i noen tilfeller faller utenfor, i andre tar opp kampen med samfunnet, men stor forskjell på dikterne, og ikke alle følte seg vel med stempelet “nyromantikk”

Problemstilling: Hvordan endret landegrensene seg i løpet av 1.verdenskrig?

Sekundærlitteratur: http://www.daria.no/skole/?tekst=4682 ,http://www.daria.no/skole/?tekst=4682, læreboka Historie vg3.

Det kan fort hende at jeg vil bruke flere tekster og bøker, isåfall vil det komme opp her! :)

Tøm teksten side 80

1. I første halvdel av 1800-tallet slo ideen om et eget norsk skriftspråk igjennom. 1830-årene var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnalget for et norsk skriftspråk, og derfor kaller vi denne perioden språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid.
I 1840-årene ble det samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge
2. Etter 1814 hadde nordmenn behov for å markerefriheten sin på mange områder, også språklig.
3. Fordi nasjonsbyggende arbeid er alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land, og da vil det å skaffe Norge et eget skriftspråk med på å skape en sterk nasjonal bevissthet. I tillegg ble det samlet inn språkminner, som opplysninger om det norrøne språket, stedsnavn og dialekter.
4. Unionen med Danmark ble ikke sett lyst på og var derfor viktig å finne ting som bandt Norge til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350, og det fant man blant annet i bygdedialektene. Denne filosofien bygde Ivar Aasen på, og han viste gjennom arbeidet sitt at de levende bygdemålene sto i direkte forbindelse med det norrøne språket.
5. Bak innsatsen til Aasen og Knudsen lå det nasjonale motiver (inspirert av unionsoppløsningen og ideen fra romantikken), demokratiske idealer (etter påvirkning fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen) og sosiale interesser (blant annet å gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv). Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstida.
6. Bakgrunnen for Assens innsamlingsferder var å skaffe seg den nødvendige informasjonen for å kunne lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm. Han hadde blant annet en ordning med faste innsamlere som gjorde opptegnelser for ham.
7. Det var viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi han ønsket et selvstendig norsk språk.
8. Boka ‘’Prøver af Landsmaalet i Norge’’ inneholder et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut.
9. Vi kaller Knudsens arbeid for fornorskningslinjen fordi han arbeidet hele livet for at det danske skriftspråket skulle fornorskes ved at norske ord og uttrykk ble tatt inn i det danske språket, og vet at ordene skulle få norsk skrivemåte.
10. Knudsen legger ''den dannede dagligtale'' til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi da ble det slutt på den unaturlige og bokstavrette skriftuttalen som soklen lenge hadde praktisert. Han arbeidet med talespråket på teateret og han var opptatt av talemålet i skolen.
11. Både Aasen og Knudsen kan kalles purister fordi de fokusertepå de hjemlige språktrekkene, og de lånte minst mulig fra andre språk.
12. Stockholm møtet i 1869 gikk ut på at man diskuterte ortografiske forhold. I løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.
13. Det som gjorde at Knudsen sine ideer etter hvert ble interesante var når Landsmaals politikken ble en trussel for den dannede overklassen. Landsmålet hadde en stor framgang i denne perioden, og ved å gå inn på Knudsens linje kunne en ''tage vinden ud af seilene for maalbevægelsen''.
14. Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offsielle skriftspråk.
15. De fem viktige fasene i utviklingen av et skriftspråk er valget av normgrunnlag som går ut på at man må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal bygges på. En annen fase er fastsettingen av språkregler hvor regler blir satt om hvordan skriftspråket skal se ut. Deretter er det en fase om godkjenning av de språklige reglene, også er det gjennomføring av vedtaket hvor de skal bli godt kjent, bli akseptert og bli brukt. Den siste fasen er utviklingen av skriftspråket som bruksspråk. Den siste fasen går ut på at skriftspråket blir mest mulig tilfredsstilt de kravene som til enhver tid blir stilt til det som bruksspråk.