Historie

Spørsmål 1. I løpet av 1. verdenskrig ble USA presentert som en stormakt og etter krigen stod de, sammen med Storbritannia og Frankrike og Russland(selv om de gjorde seg selv nøytrale underveis i krigen) igjen som vinnere. USA ble den største seierherren etter krigen og Europas tid som suveren maktinnehaver var over. Kina og Japan kom også bra ut av krigen.

Spørsmål 2. Etter krigen var over, var USA interessert i å skape fred, mens Frankrike og Storbritannia heller ville knuse Tyskland og da Wilson kom med sine 14 punkter ble disse bare oversett under fredsforhandlingene i Versailles. Frankrike og Storbritannia ville hevne seg på Tyskland for tap de hadde hatt under krigen.

Følgene dette fikk, var at Tyskland fikk en grunn til å starte 2. verdenskrig. Utfallet av fredsforhandlingene skapte bitterhet og misnøye i Tyskland.

Spørsmål 3. Serbernes må på Balkan før krigen var at de ville skape et Store-Serbia. For etter Balkankrigen i 1912-13 så ble det osmanske rikets grenser mindre, der Tyrkerne ble presset nesten helt ut av Europa. Det ble da store uenigheter om hvor landegrensene skulle gå og Serbias ønske om å danne Store-Serbia, dette gjorde Østerrike-Ungarn nervøse, for de var redde for at Russland skulle støtte et Store-Serbia. Etter krigen klarte Serbia å danne kongedømmet Jugoslavia. Dette var Serbias største drøm.

Spørsmål 4. Folkeforbundet er også kjent som Nasjonens Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 25. januar 1919 av del 1 av Versailles-traktaten. Den ble grunnlagt med den hensikt å fremme nedrustning, ordne opp i uenigheter mellom ulike land og forbedre arbeids- og levevilkår blant verdens befolkning. Opprettelsen var særlig motivert av blodbadet under 1. verdenskrig. Selv om Forbundet mislyktes i å hindre 2. verdenskrig, klarte det i varierende grad å håndtere mindre konflikter i 1920-årene og i 1923 fikk det Italia til å gi opp okkupasjonen av den greske øya Korfu.

Folkeforbundet holdt sitt første møte 10. januar, 1920, og ratifiserte samtidig Versailles-traktaten, og dermed offesielt 1. verdenskrig. Den første generalforsamlingen ble holdt i Genève 15. november 1920. Forbundet oppløst seg selv formelt 18. april 1946, og overførte sine målsetninger i De forente nasjoner (FN)

Spørsmål 5. Tyskland brøt sammen pga. at ressursene deres av folk og materiell var mindre enn motpartens. Tyskland skrev under fredsavtalen fordi det da var umulig å gjenoppta krigen, selv om de følte seg overkjørt. Tyskland reagerte ekstremt på at de måtte ta på seg skylden for krigsutbruddet. De ble utpekt som syndebukk og de ble dermed ydmyket.

Vilkår i Versaillestraktaten:
- Tyskland måtte ta på seg skylden for å ha begynt krigen.
- Tyskland mistet 13 prosent av landområdet sitt. Her lå 48 prosent av jernproduksjonen og 16 prosent av kullproduksjonen.
- Seks millioner tyskere ble borgere i andre land.
- Tyskland mistet koloniene sine.
- Tyskland skulle betale erstatninger for 66 000 millioner pund.
- Tysk Rhinland skulle være okkupert av seierherrens tropper i 15 år. Tyskland hadde ikke lov til å ha soldater i området.
- Tyskland skulle bare ha en hær på 100 000 mann.
- Tyskland skulle gi Alsace-Lorraine til Frankrike

Nyromantikken

Omkring 1890 foregikk det en nyorientering innen kunsten i Norge. Perioden bestod av forskjellige retninger og er fra ca. 1890 til 1905. Dikterne ser bort fra tanken om å sette “problem under debatt”. De ser heller mot perioder som høyromantikken, nasjonalromantikken og middelalderen. Det er fokus på naturen og naturopplevelsen i tekstene. Det er det samme fokuset i kunsten.

Sentrale personer i perioden er Theodor Kittelsen, Nikolai Astrup, Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder. Kunstnere er Theodor Kittelsen og Nikolai Astrup og forfattere er Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder, Hans E. Knick, Vilhelm Krag og Thomas Krag. Hamsun var personen med ideen bak perioden og de mest kjente verkene hans er Sult, Mysterier, Pan og Victoria. I diktet “Jeg ser” som Sigbjørn Obstfelder skrev er det bevis på en viss forvirring og oppgitthet som kan kobles sammen med moderne utvikling. Skrivemåten i perioden rettes mot ulike former for ubevisst sjeleliv og ekstreme sjelestyringer. Sansene for poesi, prosalyrikk, eventyrdiktning i vid forstand hører til periodens kjennetegn.

Sansen for poesi, prosalyrikk og eventyrdiktning er kjennetegn i nyromantikken. Hovedfokus rettes ofte mot ulike former for ubevisst sjeleliv og ekstreme sjelsytringer. Det sentrale tema er forholdet mellom natur og sivilisasjon og forholdet mellom den ene og de mange.
Flere ville «tilbake til naturen. Alle diktere har et forhold til naturen og det “ubevisste”. Den ene kan være en ensom og virke som en rar person, eller det kunne være et genialt enkeltmenneske som i noen tilfeller faller utenfor, i andre tar opp kampen med samfunnet, men stor forskjell på dikterne, og ikke alle følte seg vel med stempelet “nyromantikk”

Problemstilling: Hvordan endret landegrensene seg i løpet av 1.verdenskrig?

Sekundærlitteratur: http://www.daria.no/skole/?tekst=4682 ,http://www.daria.no/skole/?tekst=4682, læreboka Historie vg3.

Det kan fort hende at jeg vil bruke flere tekster og bøker, isåfall vil det komme opp her! :)

Tøm teksten side 80

1. I første halvdel av 1800-tallet slo ideen om et eget norsk skriftspråk igjennom. 1830-årene var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnalget for et norsk skriftspråk, og derfor kaller vi denne perioden språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid.
I 1840-årene ble det samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge
2. Etter 1814 hadde nordmenn behov for å markerefriheten sin på mange områder, også språklig.
3. Fordi nasjonsbyggende arbeid er alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land, og da vil det å skaffe Norge et eget skriftspråk med på å skape en sterk nasjonal bevissthet. I tillegg ble det samlet inn språkminner, som opplysninger om det norrøne språket, stedsnavn og dialekter.
4. Unionen med Danmark ble ikke sett lyst på og var derfor viktig å finne ting som bandt Norge til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350, og det fant man blant annet i bygdedialektene. Denne filosofien bygde Ivar Aasen på, og han viste gjennom arbeidet sitt at de levende bygdemålene sto i direkte forbindelse med det norrøne språket.
5. Bak innsatsen til Aasen og Knudsen lå det nasjonale motiver (inspirert av unionsoppløsningen og ideen fra romantikken), demokratiske idealer (etter påvirkning fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen) og sosiale interesser (blant annet å gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv). Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstida.
6. Bakgrunnen for Assens innsamlingsferder var å skaffe seg den nødvendige informasjonen for å kunne lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm. Han hadde blant annet en ordning med faste innsamlere som gjorde opptegnelser for ham.
7. Det var viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi han ønsket et selvstendig norsk språk.
8. Boka ‘’Prøver af Landsmaalet i Norge’’ inneholder et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut.
9. Vi kaller Knudsens arbeid for fornorskningslinjen fordi han arbeidet hele livet for at det danske skriftspråket skulle fornorskes ved at norske ord og uttrykk ble tatt inn i det danske språket, og vet at ordene skulle få norsk skrivemåte.
10. Knudsen legger ''den dannede dagligtale'' til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi da ble det slutt på den unaturlige og bokstavrette skriftuttalen som soklen lenge hadde praktisert. Han arbeidet med talespråket på teateret og han var opptatt av talemålet i skolen.
11. Både Aasen og Knudsen kan kalles purister fordi de fokusertepå de hjemlige språktrekkene, og de lånte minst mulig fra andre språk.
12. Stockholm møtet i 1869 gikk ut på at man diskuterte ortografiske forhold. I løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.
13. Det som gjorde at Knudsen sine ideer etter hvert ble interesante var når Landsmaals politikken ble en trussel for den dannede overklassen. Landsmålet hadde en stor framgang i denne perioden, og ved å gå inn på Knudsens linje kunne en ''tage vinden ud af seilene for maalbevægelsen''.
14. Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offsielle skriftspråk.
15. De fem viktige fasene i utviklingen av et skriftspråk er valget av normgrunnlag som går ut på at man må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal bygges på. En annen fase er fastsettingen av språkregler hvor regler blir satt om hvordan skriftspråket skal se ut. Deretter er det en fase om godkjenning av de språklige reglene, også er det gjennomføring av vedtaket hvor de skal bli godt kjent, bli akseptert og bli brukt. Den siste fasen er utviklingen av skriftspråket som bruksspråk. Den siste fasen går ut på at skriftspråket blir mest mulig tilfredsstilt de kravene som til enhver tid blir stilt til det som bruksspråk.

leksa

Arbeidsoppgave 9.
Innholdet i den norskenasjonsbyggingen
Nasjonale symboler – Norge og Sverige hadde et feles unionsflagg i 1818, men Norge ønsket et eget flagg. Norge feiret også grunnlovsdagen den 17. mai, selv om svenskene mislikte dette. De ønsket heller at nordmennene skulle hedre unionsdagen.

Bildekunst – Tidemand og Gude var de fremste kunstnerne som malte bilder med norsk natur og folkeliv som motiver.

Litteratur – Asbjørnsen og Moe samlet folkeeventyr, sagn og folkeviser. Samlingen ble skrevet med en norsk stil i forhold til setningsoppbygging og språk. Språket generelt ble også et tema. Knud Knudsen stod for riksmålet og Ivar Aasen samlet inn dialekter og laget det fantastiske sidemålet.

Musikk – Norges største komponist, Edvard Grieg, brukte norske folketoner i sin musikk.

Arbeidsoppgave 12.
Stikkordoversikt over årsaker og forhold som drev fram innføringen av parlamentarisk praksis i Norge i 1884. Hvilke følger fikk den nye statsskikken for unionen med Sverige?
1814- Norge får egen grunnlov. Kongen har veto i lovsaker
1833 – Stortinget for et flertall av bønder på stortinget. De ønsket lokalt selvstyre i form av kommunestyrer.
Sent på 1800-tallet – opposisjon mot embetsmennene, bykulturen og unionen med Sverige. Landsmål og riksmål sidestilt.
1869 – loven om årlig storting
Johan Sverdrup – plikt til å forsvare politikken statsrådene førte.
Regjeringen blir dømt av riksretten der bøndene er i flertall.
Juni 1884 – Sverdrup blir statsminister og får velge statsråder selv.
Parlamentarismen er innført i Norge!
Dette førte til en økt demokratisering av Norge. Arbeiderne får etter hvert sitt eget parti (DnA) og sin egen forening (LO). Senere vedtar stortinget at Norge skal få sitt eget konsulatvesen, men regjeringen nekter og går av i protest. Svenskene får ikke samlet nordmenn som vil sitte i regjering og Norge blir fri fra unionen med Sverige.

Refleksjonsnotat

I denne prosessen har jeg lest tre bøker. Det er Beatles av Lars Saabye Christensen, Jonas av Jens Bjørneboe og Ut å stjæle hester av Per Petterson. Alle handler om oppvekst, der noen utvikler seg i løpet av boka.

Grunnen til at jeg valgte disse bøkene var at jeg ville lese Beatles og jeg viste at Jonas handlet om oppvekst siden pappa har snakket om det før. Vår kjære bibliotekar Katarina hjalp meg med å finne den siste boka, Ut å stjæle hester. Jeg angrer ikke på at jeg ba henne om hjelp.

Det har vært få justeringer i arbeidet, så langt. Det meste har gått etter planen. Det eneste som har et minus tegn foran seg er at jeg kom litt seint igang med de to siste bøkene, men det gikk heldigvis bra.

Norsk oppgave onsdag 15.09.10

Norsk oppgave onsdag 15.09.10

1. Det er tre paralleller i historien. Det er historien som handler om Karen, det er historien om reven og haren og det er det med vinden

2. Alle historiene handler om det samme, bare at de blir fortalt med andre ord og andre bilder. Historien handler om Karen.

3. Vendepunktet er når Karen drar. Høydepunktet er når Anders postkar kommer.

4. Karen er en realistisk novelle fordi miljøskildringene er realistiske i forhold til den tiden novellen ble skrevet på. Personbeskrivelsene stemmer også med tiden. Med tanke på kvinnesynet på den tiden, så er det helt klart at novellen er realistisk ettersom at det ikke kom til å bli sosialt akseptert at Karen er gravid og ville fått barn utenfor ekteskapet. Det er store forskjeller på mannens og kvinnens stilling i samfunnet, der mannen kan gjøre litt som han vil, men kvinnene må ta hensyn til mannen, må skaffe seg en mann og holde seg til han hele tiden.

Norsk lekse

s. 68 oppg. 1-4

1. Siste del av 1800-tallet ble kalt det store hamskiftet fordi Norge forandret seg veldig. Folk flyttet inn til byen og landet ble mer industrialisert (urbanisering). Behovet for landbruksprodukter økte pga. at så mange flyttet inn til byer, så det måtte produseres mer. Veiene og jernbanen ble også bedre, slik at det ble lettere for bøndene å nå ut til det nye markedet.

2. Liberalisme er en ideologi som framhever den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle, mens sosialismen handler om at individets frihet er begrenset fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen. Dette kan ikke den enkelte gjøre noe med. Så forskjellene er at i liberalismen så er det menneskets frihet til å bestemme selv som står i sentrum, mens i sosialismen er det mindre frihet for mennesket.

3. Darwins utviklingslære går ut på at den sterkeste overlever, altså at den som er best til å tilpasse seg omgivelsene sine, kommer til å komme lengst – overleve.

4. Positivisme er et vitenskapssyn, der bare det som kan registreres, måles, veies og systematiseres i den fysiske sansbare verdenen, var objektivt og sant. Resultatene skulle kontrolleres.

Historie lekse om filosofene

Historie lekse

Voltaire: Opptatt av ytringsfrihet og religionsfrihet. Han kritiserte den katolske kirka(“knus den avskyelige”) – kastet i fengselet Bastillen. Han mente de var dominerende mennesker som misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folk. Han fryktet at uopplyste folkemasser skulle få innflytelse. Men han var ingen revolusjonær. Hans tanker og meninger om ytringsfrihet er det, det norske demokratiet er bygget opp på idag.

Rousseau: Gikk lengst i samfunnskritikken. Hevdet at mennesket er opprinnelig godt og hederlig. Mente at den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre. Mente folk burde samle seg i mindre samfunn og inngå en sosial kontrakt om å underkaste seg en felles allmennvilje. De som styrte måtte finne en balanse mellom folks personlige frihet og de pliktene den enkelte skulle ha overfor samfunnet. Dessverre klarte ikke Rousseau å formulere begrepet allmennvilje godt nok. Slik at hans tanker og meninger senere ble brukt i både kampen for og imot demokrati, av diktatorer og av folket.

Montesquieu: Friheten ville alltid være truet dersom all makt ville være samlet hos en person. Formulerte “maktfordelingsprinsippet”. Makten måtte deles. Folket måtte ha den øverste myndighet, og lovene en maktbalanse. Styrende, dømmende og lovgivende myndigheter måtte kontrollere hverandre. Folk flest var for uopplyste. Montesquieus tanker har vært med på å legge grunnlaget for oppbyggingen av dagens stats- og rettsvesen. Stortinget har den lovgivende makten, den udøvende makten gikk til regjeringen, mens den dømmende makten er det domstolen som står for.

Voltaire og Montesquieu var enige om at folk flest var uopplyste og var redd for at de skulle få noen innflytelse. Montesquieu har hatt stor betydning på oss nå i dag, pga. maktfordelingsprinsippet. Voltaire og Rousseau hadde begge storhetsperioder innenfor samfunnsstrukturen. Rousseaus skrifter om hvordan man skulle utvikle demokrati og frihet, inspirerte mange under den franske revolusjonen. Men han ble også viktig for romantikken med sin kritikk av sivilisasjonen og slagordet "tilbake til naturen".