Historie lekse om filosofene

Historie lekse

Voltaire: Opptatt av ytringsfrihet og religionsfrihet. Han kritiserte den katolske kirka(“knus den avskyelige”) – kastet i fengselet Bastillen. Han mente de var dominerende mennesker som misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folk. Han fryktet at uopplyste folkemasser skulle få innflytelse. Men han var ingen revolusjonær. Hans tanker og meninger om ytringsfrihet er det, det norske demokratiet er bygget opp på idag.

Rousseau: Gikk lengst i samfunnskritikken. Hevdet at mennesket er opprinnelig godt og hederlig. Mente at den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre. Mente folk burde samle seg i mindre samfunn og inngå en sosial kontrakt om å underkaste seg en felles allmennvilje. De som styrte måtte finne en balanse mellom folks personlige frihet og de pliktene den enkelte skulle ha overfor samfunnet. Dessverre klarte ikke Rousseau å formulere begrepet allmennvilje godt nok. Slik at hans tanker og meninger senere ble brukt i både kampen for og imot demokrati, av diktatorer og av folket.

Montesquieu: Friheten ville alltid være truet dersom all makt ville være samlet hos en person. Formulerte “maktfordelingsprinsippet”. Makten måtte deles. Folket måtte ha den øverste myndighet, og lovene en maktbalanse. Styrende, dømmende og lovgivende myndigheter måtte kontrollere hverandre. Folk flest var for uopplyste. Montesquieus tanker har vært med på å legge grunnlaget for oppbyggingen av dagens stats- og rettsvesen. Stortinget har den lovgivende makten, den udøvende makten gikk til regjeringen, mens den dømmende makten er det domstolen som står for.

Voltaire og Montesquieu var enige om at folk flest var uopplyste og var redd for at de skulle få noen innflytelse. Montesquieu har hatt stor betydning på oss nå i dag, pga. maktfordelingsprinsippet. Voltaire og Rousseau hadde begge storhetsperioder innenfor samfunnsstrukturen. Rousseaus skrifter om hvordan man skulle utvikle demokrati og frihet, inspirerte mange under den franske revolusjonen. Men han ble også viktig for romantikken med sin kritikk av sivilisasjonen og slagordet "tilbake til naturen".