Norsk lekse

s. 68 oppg. 1-4

1. Siste del av 1800-tallet ble kalt det store hamskiftet fordi Norge forandret seg veldig. Folk flyttet inn til byen og landet ble mer industrialisert (urbanisering). Behovet for landbruksprodukter økte pga. at så mange flyttet inn til byer, så det måtte produseres mer. Veiene og jernbanen ble også bedre, slik at det ble lettere for bøndene å nå ut til det nye markedet.

2. Liberalisme er en ideologi som framhever den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle, mens sosialismen handler om at individets frihet er begrenset fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen. Dette kan ikke den enkelte gjøre noe med. Så forskjellene er at i liberalismen så er det menneskets frihet til å bestemme selv som står i sentrum, mens i sosialismen er det mindre frihet for mennesket.

3. Darwins utviklingslære går ut på at den sterkeste overlever, altså at den som er best til å tilpasse seg omgivelsene sine, kommer til å komme lengst – overleve.

4. Positivisme er et vitenskapssyn, der bare det som kan registreres, måles, veies og systematiseres i den fysiske sansbare verdenen, var objektivt og sant. Resultatene skulle kontrolleres.

Historie lekse om filosofene

Historie lekse

Voltaire: Opptatt av ytringsfrihet og religionsfrihet. Han kritiserte den katolske kirka(“knus den avskyelige”) – kastet i fengselet Bastillen. Han mente de var dominerende mennesker som misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folk. Han fryktet at uopplyste folkemasser skulle få innflytelse. Men han var ingen revolusjonær. Hans tanker og meninger om ytringsfrihet er det, det norske demokratiet er bygget opp på idag.

Rousseau: Gikk lengst i samfunnskritikken. Hevdet at mennesket er opprinnelig godt og hederlig. Mente at den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre. Mente folk burde samle seg i mindre samfunn og inngå en sosial kontrakt om å underkaste seg en felles allmennvilje. De som styrte måtte finne en balanse mellom folks personlige frihet og de pliktene den enkelte skulle ha overfor samfunnet. Dessverre klarte ikke Rousseau å formulere begrepet allmennvilje godt nok. Slik at hans tanker og meninger senere ble brukt i både kampen for og imot demokrati, av diktatorer og av folket.

Montesquieu: Friheten ville alltid være truet dersom all makt ville være samlet hos en person. Formulerte “maktfordelingsprinsippet”. Makten måtte deles. Folket måtte ha den øverste myndighet, og lovene en maktbalanse. Styrende, dømmende og lovgivende myndigheter måtte kontrollere hverandre. Folk flest var for uopplyste. Montesquieus tanker har vært med på å legge grunnlaget for oppbyggingen av dagens stats- og rettsvesen. Stortinget har den lovgivende makten, den udøvende makten gikk til regjeringen, mens den dømmende makten er det domstolen som står for.

Voltaire og Montesquieu var enige om at folk flest var uopplyste og var redd for at de skulle få noen innflytelse. Montesquieu har hatt stor betydning på oss nå i dag, pga. maktfordelingsprinsippet. Voltaire og Rousseau hadde begge storhetsperioder innenfor samfunnsstrukturen. Rousseaus skrifter om hvordan man skulle utvikle demokrati og frihet, inspirerte mange under den franske revolusjonen. Men han ble også viktig for romantikken med sin kritikk av sivilisasjonen og slagordet "tilbake til naturen".